Hva er viktig for befolkningen?

Kollektivtransport er ikke bare en måte å komme seg fra A til B på; det er en nøkkelfaktor for bærekraftig utvikling, sosial inkludering og økonomisk vekst. Derfor må vi kontinuerlig tilpasse og forbedre tilbudet vårt for å møte de stadig skiftende behovene og forventningene til brukerne våre.

AtB skal skape et kollektivtilbud som ikke bare møter dagens behov, men som også er rustet for fremtidens utfordringer. Dette krever god innsikt i befolkningens behov, forventninger og ønsker, både nå og i framtiden.

Denne siden gir innsikt fra kunder og befolkningen om hva som er viktigst for dem for valg av transportmiddel. Alle perspektivene peker på flere av de samme temaene som viktige. Disse temaene har vi undersøkt grundig og laget detaljerte temarapporter for. 

Ved å fokusere på disse områdene kan AtB sikre et kollektivtilbud som både tilfredsstiller dagens brukere og tiltrekker nye kunder. Disse innsatsområdene vil være avgjørende for å møte befolkningens behov og forventninger i fremtiden.

De viktigste temaene er:
- Reisetid
- Frekvens
- Pris
- Avstand til holdeplass
- Overganger og korrespondanser
- Punktlighet og pålitelighet
- Et godt tilpasset tilbud
- Miljø
- Park and ride
- Enkelhet  

Befolkningsundersøkelse Trøndelag 2024

​I en undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra AtB i september 2024 ble innbyggere i hele Trøndelag blant annet spurt om barrierer og drivere for bruk av kollektivtransport. Denne var representativ for befolkningen, altså ikke bare våre kunder i dag.

Under ser vi at reisetid er det som igjen kommer ut som den største barrieren for miljøpakkeområdet (Trondheim, Melhus, Malvik, Skaun, Orkland og Stjørdal), mens pris og reisetid ligger nesten helt likt for byregion (Steinkjer, Verdal, levanger og Namsos), For region (alle andre kommuner) kommer rutetidene og reisetid ut som de største barrierene.

Interessant er det at både reisetid kommer ut på topp for alle områdene, samt at flere av de andre faktorene som oppgis som svært viktige er faktorer som i større eller mindre grad påvirker reisetiden.  

I undersøkelsen ble det også gjennomført en MaxDiff. I MaxDiff-delen av undersøkelsen blir respondentene spurt om hvilke forhold som er viktigst og hvilke som er minst viktig. På den måten får vi skilt det virkelig viktige fra det som ikke er viktig på en langt bedre måte enn å spørre om f. eks. de tre mest viktige forholdene. Totalt er det 20 forhold som er undersøkt. Ikke alle forholdene vises for respondenten på samme tid, men fem tilfeldig sammensatte alternativ vises samtidig, deretter en sammensetning av fem nye alternativ. Det gjentas 14 ganger for hver respondent. Ikke alle respondenter har sett alle mulige kombinasjoner av alternativer, og hvert alternativ vises et begrenset antall ganger til hver respondent. For hvert enkelt alternativ blir det estimert en score og det er denne scoren som presenteres.

I MaxDiff-delen av undersøkelsen avdekker vi hva som er viktigst og hva som er minst viktig. Som vi ser at grafen, er det 5 forhold som peker seg ut som de viktige. Disse forholdene handler om det praktiske ved å komme seg raskt og effektivt dit man skal i tillegg til prisen man betaler.

Blant forholdene som er middels viktige finner vi enkelt billettkjøp, sitteplasser, smidige overganger og forhold om informasjon. Vi kan konkludere et det ikke er viktig at bussen kan kjøre i kollektivfeltet, praktiske bagasjeløsninger og innfartsparkering. Det er viktig å merke seg at dette er rangeringen på totalnivå. For enkelte undergrupper kan forhold som totalt rangeres lavt være viktig.

Der er derimot noen klare skiller mellom aldersgruppene. Reisetid er viktig i alle grupper, men litt lavere rangert blant de 60 år eller eldre. Mens de under 60 har reisetid på topp, har de eldste avstand til holdeplass som det viktigste. Vi kan også se at pris rangeres lavere blant de over 50 enn de under 50, mens det å slippe å tenke på parkering rangeres høyere blant de som er 40 eller eldre. Dette er helt nede på 17. plass hos de yngste. At bussen er miljøvennlig er ikke høyt rangert hos noen, men er noe høyere rangert hos de 60 år eller eldre enn blant yngre. Informasjon om avvik har en motsatt «profil» og rangeres høyere blant de unge enn blant de gamle. Praktisk løsning for sykkel/bagasje, kollektivfelt og innfartsparkering er ikke viktig i noen aldersgrupper.  

Reisende i de ulike områdene har de samme forholdene blant de viktige, men pris er rangert på topp i Byregion og er nede på fjerdeplass i Miljøpakkeområdet. I alle områder er imidlertid det viktigste å komme dit man skal mest mulig effektivt, med reisetid, antall avganger, avstand til holdeplass og enkelt å komme fra dør til dør blant topp fem i alle områder. Størst forskjell er det på smidige overganger som er rangert som nummer 8 i Miljøpakkeområdet og nede på 13. plass i Region. Det er også litt forskjell i rangeringen av tilstrekkelige sitteplasser, som i Miljøpakkeområdet er rangert som nummer 6, men er på niende i de to andre områdene.

Reisetid er viktigst i både Trondheim og øvrige miljøpakkekommuner. Avstand til holdeplass kommer høyere opp i de øvrige kommunene enn i Trondheim. I begge områder går det et tydelig skille mellom «Enkelt å komme seg fra dør til dør» og «Enkelt billettkjøp". Under denne linjen ser vi at øvrige kommuner veier sitteplasser som viktigere enn Trondheim, mens enkelt billettkjøp og smidige overganger er viktigere i Trondheim. Parkering og bompenger fremstår også som noe de øvrige kommunene har et nærmere forhold til, og dette er klart viktigere forhold i de øvrige kommunene enn i Trondheim kommune.  

Spørreundersøkelse AtB  

Undersøkelsen ble laget i Questback og distribuert digitalt i november-desember 2022. Totalt deltok 1721 personer fra hele Trøndelag. Full rapport fra undersøkelsen er Segmentanalyse (2023).

For å skille på ulike typer områder i Trøndelag ble deltakerne inndelt i «by» (1211 deltakere), «byregion» (204 deltakere) og «region» (324 deltakere).

Deltakerne ble spurt om motivasjoner, barrierer og hva som skal til for å la bilen stå. De kunne velge opp til tre alternativer på motivasjoner og barrierer, og opp til fem på hva som skal til for å la bilen stå. Prosentene viser andelen som krysset av på hvert alternativ.

For å nå nullvekstmålet må grønne reiser være mer attraktive enn bilreisen. Dette oppnås ved å styrke og videreutvikle mobilitetstilbudet og begrense bilbruk. Spørsmålene gir innsikt i hva som er viktig for kundene for å øke kollektivtrafikkens attraktivitet og hvilke fordeler bilen har, som det kan være mest effektivt å gjøre tiltak på.  

Motivasjoner for å reise kollektivt

​​​​De som reiser ofte kollektivt fikk spørsmål om hva som motiverte dem til dette, totalt 1122.

Trondheimområdet: Slippe parkering (42 %), enkelhet (36 %), miljø (28 %), avstand til holdeplass (24 %), pris (21 %). Få velger sikkerhet, helse, komfort eller reisetid (1-13 %)

Byregion: Pris (56 %), slippe parkering (42 %), miljø (28 %). Deretter kommer flere faktorer som nevnes av 15-28 %; Miljø, passer deres behov, enkelt, deres eneste alternativ og komfort.

Region: Slippe parkering (47 %), pris (35 %), enkelhet (34 %), miljø (29 %), deres eneste alternativ (22 %). De gjennomgående temaene er altså det å slippe å tenke på parkering, pris, at det er enkelt, miljø og det er deres eneste alternativ. Dette er tema som AtB kan spille på som fordeler med kollektivtransport.

Barrierer for å reise kollektivt

​Totalt 552 fikk spørsmålet om hvorfor de ikke reiser kollektivt oftere.

Trondheimområdet: Reisetid (45 %), enklere med bil (38 %), pris (37 %), frekvens (24 %), overganger (20 %), korrespondanser (20 %).

Byregion: Frekvens (46 %), ingen kollektivtilbud på strekningen (37 %), enklere med bil (40 %).

Region: Frekvens (57 %), rutetider (48 %), ingen kollektivtilbud på strekningen (37 %), enklere med bil (34 %).

Sammenlignet med Trondheimsområdet er reisetid, pris og bytte ikke like store barrierer for byregion og region. I disse områdene er det mer grunnleggende barrierer, kollektivt dekker ikke deres behov. I byen er tilbudt der, men det oppleves ikke konkurransedyktig nok for denne gruppen.

I byen er det reisetider og pris som bør være i fokus, mens i region er det forbedring, justering og informering om tilbudet og reisemuligheter. AtB bestill kan være gode alternativer for mange.

Hva skal til for å la bilen stå?

​​Alle som reiste jevnlig med bil i dag fikk spørsmål om hva som skal til for at de skal la bilen slå og heller reise kollektivt.

Trondheimområdet: Pris (56 %), frekvens (53 %) og reisetid (51 %) er det som fleste svarer. Ingen bytter (37 %) og smidige bytter (24 %), avstand til holdeplass (35 %) og punktlighet og pålitelighet (35 %) er også viktig.

Dette er de samme faktorene som har kommet på topp siden 2020, med noe variasjon på rekkefølgen/viktigheten. Pris kommer høyere på denne innsamlingen (nov-des 2022) enn tidligere, som følge av renteøkning og prisvekst. Siden det er de samme faktorene som er viktigst over tid, kan vi si med god sikkerhet at dette er viktige faktorer for kundene.

Byregion: Antall avganger (64 %), pris (50 %), reisetid (34 %), avstand til holdeplass (33 %), punktlighet (25 %). De fleste faktorene er dermed like, med unntak av ingen og smidige bytter.

Region: Frekvens (79 %), pris (45 %), reisetid (36 %), avstand til holdeplass (29 %), punktlighet (28 %). I likhet med byregion kommer ikke ingen eller smidige bytter høyt opp.

Kollektivbarometeret: Prioriteringskart  

Kollektivbarometeret er en landsdekkende undersøkelse gjennomført av Kollektivtrafikkforeningen. Resultatene er tilgjengelige i et dashboard hvor selskapene kan sammenligne seg med andre fylker og følge utviklingen over tid. I motsetning til våre kundetilfredshetsundersøkelser, som måler tilfredsheten til eksisterende kunder, inkluderer Kollektivbarometeret hele befolkningen, både brukere og ikke-brukere.

 Totalt 2365 personer fra Trøndelag deltok i undersøkelsen. Resultatene kan filtreres etter reisefrekvens, transportmiddel, alder, kjønn og område. Prioriteringskartet organiserer elementene ved tilbudet i fire kategorier basert på gjennomsnittlig tilfredshet og betydning for samlet tilfredshet:  

Resultatet viser oss hva som er viktigst for fornøyde kunder, både for de som er kunde i dag, og de som ikke er det. AtB har et ønske om å ha tilfredsheten for de fleste elementer over 70, derfor er det satt som mål i rutenettet.  

Brukere i Trondheimsområdet

De som reiser månedlig eller oftere i Trondheimområdet (n=1219). Prioritere: Verdi for pengene, billettyper som dekker behov, punktlighet, ventetid ved overgang. Overvåke: Rimelig pris, informasjon ved avvik, sitteplass.

Ikke-brukere i Trondheimrådet

Innbyggere i Trondheim som reiser sjeldnere enn månedlig eller aldri (n=315). Prioritere: Verdi for pengene, ventetid ved overgang, billettyper, komfort, reisetid, antall avganger. Overvåke: Rimelig pris, informasjon ved avvik, enkel overgang, punktlighet, trafikksikkerhet, informasjon på holdeplass, reiseplanlegging. 

Brukere i Region

De som reiser månedlig eller oftere i Region (n=284). Prioritere: Antall avganger, rimelig pris, verdi for pengene, enkel overgang, billettprodukter, reisetid. Overvåke: Informasjon ved avvik, ventetid ved overgang, informasjon på holdeplass, punktlighet, avstand til holdeplass. 

Ikke-brukere i Region

De som reiser sjeldnere enn månedlig eller aldri i Region (n=547). Prioritere: Antall avganger, rimelig pris, ventetid ved overgang, informasjon ved avvik, enkel overgang, verdi for pengene, billettyper, reisetid. Overvåke: Informasjon på holdeplass, reiseplanlegging, avstand til holdeplass, komfort, punktlighet. 

Konklusjoner fra kollektivbarometeret 

​Elementene som går igjen i resultatene fra prioriteringskartet er som følger:
- Rimelige billetter, billettyper, verdi for pengene (alle grupper)
- Informasjon ved avvik, på holdeplass (region), for reiseplanlegging (region)
- Antall avganger (region og ikke-brukere i by)
- Punktlighet (alle grupper)
- Ventetid ved overgang, enkle overganger (alle grupper)
- Reisetid (alle grupper unntatt brukere i by)
- Komfort og sitteplass (alle grupper)
- Avstand til holdeplass (region)

Resultatene fra denne undersøkelsen stemmer godt med resultatene fra de andre kildene.  

Oppsummering av funn fra Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Endringer i kollektivtilbudet som gir flere passasjerer i små og mellomstore byer

​​For å redusere bilavhengighet og trafikkmengder, er det viktig å utvikle et konkurransedyktig kollektivtilbud. Effektive tiltak inkluderer:
- Færre, rettere, raskere og tydeligere (pendel)linjer
- Høyere frekvens
- Konsentrasjon av ressurser til korridorer med mange innbyggere og arbeidsplasser
- Korte gangavstander
- Akseptabel pris
- Forenkling av rute- og billettsystemer
- Bedre markedsføring

Forskning viser at slike endringer gjør kollektivtransport mer konkurransedyktig mot bilen og tiltrekker flere passasjerer, ved å gjøre reisen raskere og enklere. Les mer om dette, og eksempler på effekten i norske byer hvor tiltakene er innført her.  

Utvikling av rutetilbudet 

​Tiltak for å tiltrekke bilister til kollektivtransport, med fokus på mobilitet og bærekraftig utvikling, inkluderer:
- Redusert reisetid
- Økt frekvens
- Forbedret tilgjengelighet

Effektive tiltak for å gjøre kollektivtransport enklere:
- Faste avgangstider: Gjør det enkelt å lære rutetabellen.
- Hyppige avganger: Eliminerer behovet for rutetabell, spesielt med mindre enn 10 minutter mellom avganger.
- Faste traseer: Konstant rute uten varianter.
- Kollektivprioritering: Reduserer reisetid og forbedrer regulariteten, spesielt i rushtiden.
- Knutepunkter: Direkte overganger mellom ruter forenkler bruk av kollektivsystemet.
- Samordning av ruter: Flere ruter ved større kollektivgater og holdeplasser.
- Enkle rutetilbud: Faste ruter med lett gjenkjennelige nummer og navn.
- Bedre trafikantinformasjon: Før, under og etter reisen, spesielt viktig for nye trafikanter og reiser på nye steder.

Tiltak som øker antall kunder i kollektivtransporten:
- Hyppigere avganger: Reduserer ventetid og gjør tjenesten mer praktisk.
- Optimaliserte ruter: Tilpasser rutenettet for å minimere reisetider og forbedre tilkoblinger.
- Forlengede driftstimer: Tilbyr fleksibilitet utover vanlige arbeidstider.
- Forbedret tilgjengelighet: Universell utforming og enklere tilgang for alle brukergrupper.
- Prisstrategier: Konkurransedyktige og fleksible priser for å lokke flere brukere bort fra bilbruk.

Disse tiltakene viser seg å være effektive for å gjøre kollektivtransporten mer attraktiv og øke antallet passasjerer. Les mer om dette, og eksempler på effekten i norske byer hvor tiltakene er innført her.