Trender som former fremtidens mobilitet

Konklusjon 

​​​​1. Aldringen av befolkningen og urbaniseringen rundt Trondheim krever mer fleksible og tilpassede mobilitetsløsninger som imøtekommer flere pendlere over lange avstander til byene, men også flere eldre med behov for mer tilpassede løsninger.
2. Digitalisering, kunstig intelligens og autonome transportløsninger skaper muligheter for sømløse og effektive reiser, men krever investeringer og tilpasning til ulike brukergrupper.
3. Elektrifisering av transportsektoren er avgjørende, men elbilens miljøargument utfordrer kollektivtransportens posisjon som det bærekraftige valget.
4. Forbrukerne forventer mer fleksible, brukervennlige og tilpassede mobilitetstilbud som møter deres livsstil og verdier, særlig når det gjelder bærekraft og tidsbruk.
5. Robust infrastruktur, klimaberedskap og samarbeid mellom aktører er nøkkelen til å bygge et mobilitetstilbud som kan møte både samfunnets og individenes behov på en bærekraftig måte.  

Innledning  

​Mobilitet er en grunnleggende del av samfunnets infrastruktur og en nøkkelfaktor for bærekraftig utvikling. I en tid preget av store samfunnsendringer – som demografiske skifter, teknologisk innovasjon og økt fokus på miljø og bærekraft – står transportsektoren overfor en rekke utfordringer og muligheter. Denne rapporten utforsker hvilke megatrender og samfunnsforhold som vil påvirke mobilitetstilbudet i Trøndelag de neste 10–15 årene, og hva som kreves for å tilpasse tilbudet til fremtidens behov.

Trøndelag er en region med betydelige variasjoner i geografi, befolkningstetthet og reisebehov. Urbaniseringen rundt byområder som Trondheim skaper økt etterspørsel etter effektive og bærekraftige transportløsninger, mens spredtbygde områder krever innovative tiltak for å sikre grunnleggende mobilitet. Samtidig påvirker globale trender som klimaendringer, digitalisering og endrede forbrukertrender hvordan både kollektivtransport og privatbilisme vil utvikle seg.

Rapporten tar for seg følgende hovedtemaer:
- Demografiske og sosiale endringer: Hvordan aldring, urbanisering og endrede livsstiler påvirker reisebehovene.
- Teknologi og digitalisering: Hvordan teknologiske innovasjoner som kunstig intelligens, autonome kjøretøy og Mobility as a Service (MaaS) transformerer transportsektoren.
- Miljø og bærekraft: Nye krav og forventninger til reduserte utslipp, elektrifisering og klimavennlige transportalternativer.

Målet med denne rapporten er å gi innsikt i hvordan disse trendene former fremtidens mobilitetstilbud, og å legge grunnlag for strategiske beslutninger som kan sikre et transporttilbud som både er tilpasset dagens realiteter og fremtidens utfordringer. Rapporten avsluttes med konkrete anbefalinger for hvordan disse innsiktene kan omsettes i praksis, og hva som kreves for å skape et mobilitetstilbud som møter både befolkningens behov og samfunnets bærekraftsmål.

Hva ble vektlagt i forrige anbud? 

​Også ved forrige anbud i 2021 for region ble markeds- og forbrukertrender. Under skal vi raskt se på hva som ble vektlagt den gangen.

I 2018 ble fire hovedtrender identifisert som avgjørende for fremtidens mobilitetstilbud: Samfunn, Menneske, Teknologi og Marked. Disse trendene beskrev hvordan befolkningens vaner, forventninger og reisemønstre ville endre seg i takt med samfunnsutviklingen og teknologiens fremmarsj. Hovedfunnene fra den gang er fortsatt relevante i dag, men med noen justeringer basert på utviklingen de siste årene:

1. Samfunn: Urbanisering og økt boligutbygging i bynære områder ble sett som sentrale drivere for endret reisemønster. Rapporten påpekte behovet for helhetlig planlegging av infrastruktur og transport, spesielt rundt kollektivknutepunkter. Denne trenden er fortsatt gyldig, men har blitt ytterligere styrket av klima- og bærekraftsmål, samt behovet for smartere mobilitetsløsninger.
2. Menneske: Økt individualisering og krav om fleksible, skreddersydde transportløsninger ble identifisert som viktige faktorer. Forbrukerne ønsker større valgfrihet og tjenester tilpasset deres behov. Denne trenden er fortsatt relevant, men har utviklet seg til å inkludere forventninger om digitalisering, sanntidsinformasjon og bærekraftige alternativer.
3. Teknologi: Digitalisering og fremveksten av Mobility as a Service (MaaS) ble fremhevet som avgjørende for å tilby sømløse reiser. Teknologisk utvikling har siden 2018 akselerert, og IoT, kunstig intelligens og autonome transportmidler er blitt enda mer sentrale. Kravene til bærekraftige og teknologidrevne løsninger har også økt. Interessent er det at i rapporter ble framveksten av kunstig intelligens trukket fram, noe som siste år virkelig har skutt i været. Også økt bruk av hjemmekontor som et resultat av digitaliseringen ble framskrevet, noe som ble ekstra akselerert som følge av pandemien.
4. Marked: Økende netthandel og endrede handlevaner ble identifisert som en viktig faktor som reduserte behovet for visse reiser, men som samtidig skapte nye krav til transportlogistikk. Denne utviklingen har fortsatt, med en eksplosjon av hjemleveringstjenester og forventninger om fleksible transportalternativer.

De fleste trendene som ble identifisert i 2018 har vist seg å være riktige og relevante. Urbanisering, digitalisering og økt individualisering har alle påvirket mobilitetstilbudet, akkurat som rapporten forutså. Likevel har enkelte områder, som bærekraft og teknologiens rolle, fått enda større betydning enn forventet. Trendene for samfunn, menneske, teknologi og marked er fortsatt svært relevante, men må oppdateres for å inkludere ny utvikling, som økt fokus på klima, bærekraft og sirkulærøkonomi, samt den akselererte digitaliseringen etter pandemien.  

Hva sier «ekspertene» er de store trendene?

​Opinion Consumer Stories
Opinon introduserer seks metatrender i sin rapport Consumer Stories. Metatrendene beskriver hva norske forbrukere ønsker mer av i livet, i et 10-15 års perspektiv. Vi tenker på det som grunnleggende forventninger de fleste forbrukere har til deg. Ideelt sett bør du levere på flest mulig for å treffe forbrukeren best mulig. Metatrendene er hygienefaktorer alle må være gode på for å velges av forbrukerne. 

- Bevissthet: Bevisste valg er nøkkelen til balanse mellom en sunn verden og lykkelige liv. Vi søker indre balanse gjennom selvutvikling, og ytre balanse ved å engasjere oss i mennesker og miljø.
- Empowerment: Kreative og aktivistiske forbrukere skaper nye sosiale plattformer og forretningsmodeller i fellesskap. Makt flyttes fra medier og merkevarer til folk og forbrukere.
- Forenkling: Vi har ikke for lite tid, vi har for mange valg. Drømmen om et enklere liv med sømløse hverdager kan realiseres gjennom mindre forbruk. Men også med mer.
- Optimalisering: Vi vil ha maks ut av ressursene våre. Fremskritt i menneskelig ytelse og teknologisk smartness vil dulte oss fra sløsing til presisjon, fra sykdom til sunnhet, fra defekt til effekt.
- Stimulans: Sanselige og fysiske opplevelser treffer folk i hjertet og magen. Vi kan mettes av produkter, men aldri av opplevelser.
- Tillit: Økende sosiale forskjeller og avstand til makta avler mistillit. Investeringer i tillitskapital gir gevinst i form av sterke relasjoner. 

PwC Metatrender
PwC introduserer fem metatrender i sin rapport om framtiden metatrender. Klimaendringer, teknologiske forstyrrelser, demografiske skifter, en splittet verden og sosial ustabilitet er fem megatrender som allerede påvirker samfunnet vårt i dag og vil fortsette å gjøre det i mange år fremover. Disse trendene reiser grunnleggende spørsmål om hvordan vi organiserer og tilpasser oss i en tid med rask endring. Hver enkelt megatrend har potensial til å føre oss til kritiske vippepunkter, men det er deres komplekse samspill som gjør dem spesielt utfordrende.

- Klimaendringer 
- Teknologiske forstyrrelser 
- Demografiske skrifter
- En splittet verden 
- Sosial ustabilitet 

Demografiske og Sosiale Endringer

Trøndelags demografiske utvikling 

Trøndelags demografiske utvikling viser klare trender som vil påvirke planleggingen av fremtidens mobilitetstilbud. Befolkningen vokser, men utviklingen er ulikt fordelt mellom regionene, og andelen eldre vil øke betydelig i alle områder. Endringer i husholdningsstrukturer, med flere enpersonshusholdninger og færre barnefamilier, samt økende økonomiske ulikheter, setter nye krav til fleksibilitet og tilpasning i transporttilbudet. 

Befolkningsprognoser 

Trøndelag består av mange ulike områder med forskjellig demografi og samfunnsutvikling, med varierende forutsetninger for persontransport. Det er likevel mulig å se likhetstrekk mellom enkelte geografiske områder. Demografi og geografi har stor betydning for hvilke muligheter det er for å dekke de ulike behovene i de ulike områdene, og setter premisser for om det i det hele tatt er aktuelt å ha kollektivtilbud i området, men også for frekvens og materiell.

For å kunne beskrive de ulike områdene har vi delt Trøndelag inn i fem områder basert på befolkningstetthet, innbyggernes reisemønster og muligheten til kollektivtilbud innen disse områdene, vist i figurene under. Disse områdene er brukt for å kunne sammenligne reisebehov i ulike typer kommuner. At to kommuner er i samme gruppe betyr ikke at de vil ha identiske reisemuligheter eller kollektivtilbud, lokale forhold spiller en stor rolle.  

Trøndelags befolkning vokser ; fra 2023 til 2030 med omtrent 21 000 mennesker (+4,4%) og fra 2030 til 2040 med 19 000 flere mennesker (+3,9%), ikke inkludert Trondheim. Trondheim kommune skal alene ha en 6,3 % (13 500 mennesker) vekst fra 2023 til 2030 og 6,8 % (15300 mennesker) fra 2030 til 2040. Utviklingen er ikke jevnt fordelt mellom kommunene, og det er Miljøpakkeområdet (uten Trondheim) som skal vokse mest. Det er også stor ending i befolkningssammensetningen, eldrebølgen blir en realitet for alle områdene. Andelen over 67 år skal stige; fra 16,6 % av befolkningen i Miljøpakkeområdet i 2023 til 22,5 % i 2040, i regionbyer fra 19,6 % til 25,5%, pendlerkommuner fra 19,9% til 24,7% og i regionkommuner fra 21,8% til 26,8%. 

Hva betyr dette for planleggingen av mobilitetstilbudet, og prioriteringen av kundegrupper? Dette kan tolkes og brukes på flere ulike måter. Man kan velge å prioritere elders reisebehov høyere, da det vil være flere med de samme behovene. Men det er viktig å huske at de «eldre også blir yngre», da både pensjonsalder og forventet levetid går opp. Mange i denne gruppen vil være friske og aktive, og vil ikke ha behov for unike/spesialtilpassede tjenester før de blir en del eldre. Her er det behov for en viktig avklaring på hvor grensen mellom hvem og hva mobilitetstilbudet har ansvar for og hvem/når kommune/helseforetak har ansvar for de eldre.

På den andre siden kan man bruke mobilitetstilbudet som et virkemiddel for å skape bo- og blilyst i regionen. Ved å prioritere barn, ungdom og studenter kan tilbudet være med å bidra til at det er mer attraktivt for denne gruppen å bo i regionen.

Den yrkesaktive gruppen (20-44 år og 45-66 år) vil vokse i Miljøpakkeområdet, synke i regionbyene og holde seg relativt stabilt i pendler- og regionskommuner. Tilbudet kan bidra inn i å forsterke eller minske befolkningsutviklingen i Trøndelag. For eksempel et godt pendlertilbud påvirke hvor folk kan og ønsker å bo. Hvor lett det er å reise internt og mellom tettsteder kan påvirke hvor attraktivt det er for ungdom å bo i regionsbyene, og at eldre kommer seg til sentrum kan påvirke hvor lenge de kan bo hjemme i regionskommuner.  

Vi lever lengere, og jobber lengere  

Levealder og pensjonsalder øker i Norge, og gruppen som var «eldre før» vil ikke være «eldre» i framtiden. I dag har AtB aldersvennlig transport i Trondheim kommune for de over 67 år. I framtiden vil disse fortsatt være i arbeid. De unge pensjonistene har ikke lenger en jobbreise, men er fortsatt aktive, friske og mobile. De trenger ikke tilrettelagte tjenester, men har andre reisebehov enn voksne. Unge pensjonister, som andre pensjonister, reiser mye på dagtid, men også på ettermiddager og kvelder. Innbyggere med redusert mulighet for mobilitet pga. alder har behov for tilrettelegging/universell utforming. Eldre er en gruppe som ikke er like aktive/like mange reiser, men reiser både på dagtid og ettermiddag.

En analyse av Vista Analyse at andelen som opplever det som vanskelig å gå øker til 23 % i aldergruppen 57-84 år, sammenlignet med 10/11 % i de i gruppen 60-74 år. Vanskelighet med å reise kollektivt øker også fra 3 % til 7 % for de samme aldergruppene. Dette kan tyde på at det først er en større andel som har utordringer med å gå (relevant for reisen til holdeplass) og kollektivreiser etter 75 år, som kan bety at det kan være en mer rett aldersgruppe å ha spesialtilpassede tjenester, spesielt for framtiden.  

Færre barn og flere enpersonshusholdninger  

​Husholdningsstrukturer i Norge og Trøndelag endrer seg i takt med samfunnsutviklingen. Vi ser en økning i antall enpersonshusholdninger, særlig i urbane områder. Dette kan påvirke mobilitetsbehovet ved at flere etterspør fleksible transportalternativer som tilpasses individuelle behov. I tillegg er det færre husholdninger med barn, noe som kan bety redusert behov for spesialiserte reisetilbud for barnefamilier i enkelte områder, men samtidig et behov for bedre løsninger for ungdom og unge voksne.

I mye av den nye boligutviklingen i byene er det ikke lenger prioritert med parkering til alle. Det er mer fokus på delingsøkonomi i utbygging, bår for drill, fellesområder og transportmiddel. Dette er en trend hovedsakelig sentralt i byene.  

Økonomisk ulikhet, mangfold og inkludering 

​Økonomiske forskjeller mellom ulike grupper og geografiske områder i Trøndelag påvirker hvordan innbyggerne bruker og har tilgang til mobilitetstilbudet. Personer med lavere inntekt, enten som følge av alder, studentstatus eller andre sosioøkonomiske forhold, kan være mer avhengige av kollektivtilbud. Samtidig kan høye boligpriser presse mennesker ut av bysentrum til områder med dårligere kollektivdekning, noe som skaper en avhengighet av privatbilisme.

I tillegg ser vi økende økonomiske forskjeller mellom generasjoner. Eldre generasjoner har ofte større økonomisk stabilitet enn yngre, noe som kan påvirke deres mobilitetsvalg. Dette kan forsterkes av en økning i deltidsarbeid og midlertidige kontrakter blant yngre, som reduserer deres økonomiske trygghet.

Mangfold i befolkningen i Trøndelag øker, både med tanke på etnisk bakgrunn, funksjonsvariasjoner og livssituasjoner. For mobilitetstilbudet innebærer dette et behov for løsninger som er inkluderende og tilpasset en variert brukergruppe. Universell utforming er et nøkkelord, ikke bare for eldre, men for personer med funksjonsnedsettelser, barnevogner og andre som kan ha spesielle behov.

Det kulturelle mangfoldet i regionen kan også påvirke reisevanene, der enkelte grupper kan ha andre forventninger eller behov knyttet til transporttilbudet. For eksempel kan språkbarrierer være en utfordring som kan løses med flerspråklig informasjon og enkle digitale løsninger.  

Innvandring og flykninger 

En nedbrytning av ulike vekstfaktorer i prognosene til SSB viser størst bidrag fra netto innvandring, men med et signifikant bidrag fra fødselsoverskudd. Spesielt de neste årene frem til 2026 forventer SSB at innvandringen er høy med en forventning om at flyktningstrømmen fra Ukraina fortsetter.

Fødselsoverskudd og netto innlandsforflytting er relativt stabile verdier, som er lettere for SSB og ha prognoser. Netto innvandring er mer uforutsigbar, og kan skje plutselig. Politiske valg syrer volum av innvandring, men for de små kommunene i Trøndelag er innvandring essensielt for vekst. Siden en av metatrende fra PwC over er «en splittet verden» kan det hende dette får en rolle også i årene framover.  

Arbeidsliv og Mobilitet 

Arbeidslivet i Trøndelag er preget av store variasjoner i arbeidstider, arbeidsmønstre og muligheter for hjemmekontor. Disse endringene utfordrer tradisjonelle transporttilbud og krever større fleksibilitet og tilpasning for å møte innbyggernes mobilitetsbehov. 

Hjemmekontor og hybride arbeidsmodeller 

Muligheten for hjemmekontor varierer betydelig mellom ulike områder og yrker i Trøndelag. I Miljøpakkeområdet har hele 42 % av de yrkesaktive mulighet til å jobbe hjemmefra, mens dette gjelder kun 31 % i regionene. Samtidig er det flest i regionene som oppgir at de jobber hjemmefra de fleste dager, mens det i Miljøpakkeområdet er vanligere med hybride løsninger som to til tre dager hjemme per uke. Over halvparten av de som har mulighet for hjemmekontor bruker det sjeldnere enn ukentlig.

Dette understreker at hjemmekontor i hovedsak er en mulighet for de med administrative eller kunnskapsbaserte jobber, mens arbeidstakere i bransjer som industri, helse og omsorg eller service stort sett må møte fysisk på arbeidsplassen. For transporttilbudet betyr dette at hjemmekontor reduserer trykket på pendlingssystemet for noen, men at et stort flertall fortsatt er avhengige av fleksible reisealternativer til faste arbeidssteder.  

Pendlingen er blitt mer kompleks og mindre forutsigbar. For de som kan jobbe hjemmefra, har tradisjonelle rushtider mindre betydning for denne gruppen, og pendlingsbehovet deres kan være mer sporadisk. Dette skaper behov for tilpassede løsninger som fleksible billetter, delte mobilitetstjenester og transport som dekker hele reisen, inkludert siste «first og last mile».

Ulike arbeidstider og arbeidsmønstre 

Jobbreisen er mye mer kompleks en bare «morgen- og ettermiddagsrush», da en betydelig andel av befolkningen jobber utenfor «ordinær arbeidstid» (mandag–fredag kl. 06–18). Omtrent én tredjedel av yrkesaktive har arbeidstider som inkluderer kveld, natt og helg. Dette gjelder særlig yrker innen helse og omsorg, industri, service og restaurantbransjen. Ungdom og studenter arbeider også ofte ettermiddag og kveld, i kombinasjon med skole eller utdanning.

5 % flere kvinner enn menn jobber utenom dagtid, og omtrent 25 % av den yrkesaktive befolkningen jobber på søndager enten regelmessig eller av og til. Halvparten av ungdom jobber utenfor dagtid, noe som understreker behovet for transporttilbud også utenfor tradisjonelle rushtider. 

Urbanisering og Regional Utvikling 

Urbanisering og regional utvikling er sentrale trender som påvirker hvordan folk bor, lever og reiser i Trøndelag. Byområdene vokser, mens mange regionsområder opplever befolkningsnedgang eller stagnasjon, noe som stiller krav til tilpassede og fleksible mobilitetsløsninger for ulike typer bosetting. 

Økt urbanisering  

Trøndelag har, som resten av Norge, sett en jevn vekst i urbaniseringsgraden. En stadig større del av befolkningen bor i tettsteder og byområder, med Trondheim som den klart største vekstregionen. Dette fører til økt press på kollektivtilbudet i urbane områder, behov for bedre tilrettelegging for sykkel og gange, samt utfordringer med trengsel og miljøbelastning.  

​En trend innen urbanisering er også at flere eldre flytter fra sitt store hus til leiligheter som er mer sentrale. Dette kan gjøre det letere i mobilitetsplanleggingen siden de vil ha et lavere transportbehov, men trender er noe større i byene. Selv om trenden øker, opplever de fleste forskere at de eldre venter for lenge med å flytte på seg. 

Urbaniseringen gir også muligheter: høyere befolkningstetthet gir et bedre grunnlag for hyppigere kollektivtilbud og delte mobilitetstjenester. Samtidig skaper det utfordringer, som økte boligpriser, som kan presse lav- og mellominntektsgrupper ut til randsonene, hvor mobilitetstilbudet ofte er dårligere.

Mens byene vokser, ser vi også tendenser til urban spredning, hvor folk flytter til forsteder eller mindre tettsteder rundt de større byene. I Trøndelag gjelder dette særlig områder rundt Trondheim og andre regionbyer. Denne utviklingen gir økt behov for pendlermobilitet, men også for løsninger som knytter sammen boligområder med lokale tjenester og aktiviteter.

Sentraliseringen innebærer at ressurser, arbeidsplasser og tjenester konsentreres i større byer, noe som kan gjøre det vanskelig for mindre bygdekommuner å opprettholde et attraktivt kollektivtilbud. Likevel kan samarbeid mellom byer og regionsområder bidra til å utvikle helhetlige løsninger som dekker flere behov.

Mange regionsområder opplever en aldrende befolkning og fraflytting blant yngre generasjoner. Dette utfordrer kollektivtilbudets bærekraft, særlig i kommuner med lav befolkningstetthet. For å møte disse utfordringene må det utvikles innovative løsninger, som: Fleksible transportordninger som bestillingsbuss eller delte transporttjenester. Bedre samordning mellom lokaltransport og regiontransport. Samarbeid mellom offentlige og private aktører for å dekke mindre lønnsomme ruter.  

Friluftsliv, fritidsaktiviteter og hytter

Friluftsliv og fritidsaktiviteter spiller en viktig rolle i livsstilen til innbyggerne i Trøndelag. Samtidig påvirkes reisevanene av økonomiske trender. Økende boligpriser og høyere kostnader for hyttebygging har gjort det vanskeligere for yngre generasjoner å eie egen hytte. Dette har ført til en økning i kortvarige, sporadiske fritidsreiser og større bruk av leiealternativer.

Teknologi og digitalisering 

Teknologi og digitalisering endrer hvordan forbrukerne oppfatter og bruker mobilitetstilbud. En viktig trend er fremveksten av digitale plattformer som MaaS (Mobility as a Service), der brukerne ønsker sømløse løsninger som integrerer kollektivtransport, bildeling, sykkel og andre alternativer.

Forbrukerne etterspør fleksibilitet, sanntidsdata og muligheten til å tilpasse reisene sine spontant, noe som gjør slike tjenester stadig mer populære.

Kunstig intelligens og autonome kjøretøy skaper interesse, men også skepsis blant brukerne. Mens mange ser potensialet i tryggere og mer effektive løsninger, særlig i byområder, er bekymring rundt sikkerhet og personvern utbredt. Dette understreker behovet for tydelig regulering og tillitsskapende tiltak.

Delingsøkonomien påvirker også forbrukerpreferanser, særlig blant yngre generasjoner som prioriterer tilgang fremfor eierskap. Bildeling, elsparkesykler og abonnementsmodeller for mobilitet verdsettes for sin fleksibilitet og økonomiske forutsigbarhet. Forbrukerne forventer samtidig at disse tjenestene er bærekraftige og sikre.

Endrede handle- og reisevaner, som online shopping og hjemlevering, reduserer behovet for tradisjonelle handlereiser, men skaper nye krav til fleksibel transport og logistikk. Forbrukerne ønsker løsninger som kan tilpasses deres moderne livsstil, der tidseffektivitet og tilpasning står i sentrum.

For å møte forbrukernes forventninger må mobilitetstilbudet være brukervennlig, fleksibelt og tilpasset en digital og bærekraftig hverdag, samtidig som det bygger tillit til nye teknologier og modeller.

Her er en oppsummert liste over forventninger som vokser fram hos befolkningen og kundene som følge av den teknologiske utviklingen:
1. Sømløshet og enkelhet: Brukervennlige løsninger som integrerer ulike transportformer på én plattform.
2. Sanntidsinformasjon: Oppdateringer om rutetider, forsinkelser og alternative ruter i sanntid.
3. Tilpasning og fleksibilitet: On-demand-tjenester og dynamiske løsninger tilpasset individuelle behov.
4. Miljøbevissthet: Tilgang til miljøvennlige alternativer som elektrifisering, sykling og bildeling.
5. Komfort og sikkerhet: Høy standard på tjenester, med trygghet og komfort i fokus.
6. Økonomisk forutsigbarhet: Fleksible betalingsordninger og abonnementsmodeller som gir forutsigbare kostnader.
7. Innovasjon og tilgjengelighet: Ny teknologi, som autonome kjøretøy, gjort tilgjengelig og relevant for alle.  

Bærekraft og Miljø 

​Forventningene til bærekraft har endret seg betydelig de siste årene. Forbrukerne stiller nå strengere krav til bedrifter og merkevarer, med fokus på handling og målbare resultater fremfor bare gode intensjoner. Dette gjelder også for mobilitetstilbudet, der bærekraftige løsninger er en forutsetning for tillit og lojalitet blant kundene.

Transportsektoren står for en betydelig andel av klimagassutslippene, både i Norge og globalt. Å redusere disse utslippene er avgjørende for å nå nasjonale klimamål. Dette innebærer å fremme overgang fra fossildrevne transportmidler til utslippsfrie alternativer, samt å redusere bilavhengighet i byområder. Kollektivtransport spiller en nøkkelrolle, men løsninger som tilrettelegging for sykling og gange, bildeling og samkjøring kan bidra til ytterligere reduksjoner.  

Elektrifisering av kollektivtransport og privatbilen 

​Elektrifisering er en av de viktigste tiltakene for å gjøre transportsektoren mer bærekraftig. I kollektivtransporten har elektriske busser og tog allerede redusert utslippene betydelig i flere områder. For privatbilisme har økningen i elbilandelen i Norge vært betydelig. I 2023 var 22,3 % av alle personbiler i Trøndelag eklektiske, i Trondheim er andelen 31,1%.

Elektrifiseringen av privatbiler har gjort at mange allerede føler de reiser miljøvennlig med egen bil, noe som utfordrer kollektivtransportens «miljøargument». Tidligere var kollektivtransport ofte det foretrukne valget for miljøbevisste reisende, men med den raske veksten i elbilandelen opplever flere at de kan kombinere personlig komfort og fleksibilitet med et lavt karbonavtrykk. For mange, særlig i distriktene der kollektivtilbudet er mindre tilgjengelig, kan elbilen fremstå som det mest praktiske og miljøvennlige alternativet. Dette stiller høyere krav til kollektivtransporten om å levere merverdi utover miljøaspektet, for eksempel i form av tidseffektivitet, kostnadsbesparelser, komfort og brukervennlige løsninger som kan konkurrere med elbilen på andre områder enn kun bærekraft.

Før pandemien var det flere unge som ikke valgte å kjøre opp til bil, men etter pandemien ser trenden ut til å ha snudd. I en undersøkelse gjennomført av AtB mot elever i VGS svarer bare 4 % at de ikke har planer å kjøre opp til bil i løpet av de neste årene, og det var ikke forskjeller mellom om ungdommene bodde i by eller i region.  

Nye forventninger til bærekraft – Opinion  

​Forbrukerne stiller stadig strengere krav til bedrifter og merkevarer når det gjelder bærekraft. Der tidligere diskusjoner dreide seg om holdninger og verdier, er fokuset nå på handling og resultater. Planer og intensjoner er ikke lenger nok – bedrifter må vise konkrete tiltak som gir målbare effekter. Eldre kvinner, unge kvinner i byer og personer med høy utdanning leder an i kravene, men støttes av en bredere befolkning som forventer pragmatiske løsninger som alle kan enes om, som å redusere svinn, dele ressurser og øke energieffektiviteten.

Forbrukerne er samtidig blitt mer aktivistiske. Mange har erfart at press fra grasrota kan gi resultater, og de bruker stadig oftere slike metoder for å påvirke bedrifters bærekraftstiltak. Likevel er det utbredt skepsis til bedrifters ærlighet: Kun 13 % av norske forbrukere tror på bærekraftsbudskap i reklame. Folk ønsker å bidra, men er lei av å bære hele ansvaret alene. De forventer at store selskaper tar større grep og leverer løsninger som faktisk fungerer. Positive og håpefulle budskap motiverer mest, mens skremsel og skam kan skape motstand og apati.

Med nesten halvparten av norske forbrukere som prøver å ta bærekraftige valg, må bedrifter møte forventningene med transparente, troverdige og effektive tiltak. Handling er ikke bare en forventning – det er en forutsetning for tillit og lojalitet.  

Er det viktig å reise miljøvennlig for Trøndelags befolkning?  

I en undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra AtB i september 2024 ble innbyggere i hele Trøndelag blant annet spurt om blant annet hvor viktig det er for de å reise miljøvennlig. Denne var representativ for befolkningen, altså ikke bare våre kunder i dag.

Under ser vi at reisetid er det som igjen kommer ut som den største barrieren for miljøpakkeområdet mens pris og reisetid ligger nesten helt likt for byregion (Steinkjer, Verdal, levanger og Namsos), For region (alle andre kommuner) kommer rutetidene og reisetid ut som de største barrierene.

Det er viktigere for personer i miljøpakkeområdet (Trondheim, Melhus, Malvik, Skaun, Orkland og Stjørdal) å reise miljøvennlig enn for de i byregion (Steinkjer, Verdal, levanger og Namsos) og region (øvrige kommuner). Signifikant flere svarer helt enig i miljøpakkeområde sammenlignet med byregion og region. Det er signifikant forskjell mellom miljøpakkeområdet og region på delvis enig.

Den største andelen i byregion og region legger seg på verken eller, så det er ikke uviktig i disse områdene heller. Det er kun helt uenig som har signifikant forskjell mellom områder blant de som er uenig. Region har signifikant høyere andel helt uenig enn miljøpakkeområdet.  

Klimatilpasning og beredskap i Infrastrukturen 

Klimaendringene stiller økende krav til robustheten i transportinfrastrukturen. Hyppigere ekstremvær som flom, ras og kraftig nedbør kan true både veier, jernbane og kollektivsystemer. For å sikre et stabilt og trygt mobilitetstilbud må det investeres i klimatilpasning, inkludert bedre drenering, sikring mot ras og styrking av eksisterende infrastruktur. Dette vil ikke bare beskytte mot skader, men også sikre at transporttilbudet fungerer selv under krevende klimaforhold. Trøndelag har allerede mye vær og vind, og for at kollektivtransport skal oppleves som stabilt må det også håndtere dårlig vær. Alle forstår at hurtigbåten ikke går når det er orkan, men mindre «normale» tilstander bør ikke påvirke kollektivtransport. Alle som har samfundskritiske yrker, f.eks. helse, må på jobb også når været er dårlig.  

Hva betyr dette for Trøndelag, og planleggingen av mobilitetstilbudet? 

Trøndelag står overfor en tid med store endringer som vil påvirke både befolkningens reisevaner og mobilitetstilbudet. Demografiske skifter, urbanisering, teknologiske innovasjoner og økt fokus på bærekraft krever at planleggingen av mobilitetstilbudet tilpasses både dagens behov og fremtidige utfordringer.

For å møte dette må mobilitetstilbudet være fleksibelt, inkluderende og bærekraftig. Urbaniseringen rundt Trondheim og langs aksene i regionen gir muligheter for hyppige, effektive kollektivløsninger, men det er samtidig viktig å sikre mobilitet i spredtbygde områder gjennom innovative og skreddersydde tjenester. Teknologisk utvikling, som digitalisering, elektrifisering og autonome løsninger, åpner nye muligheter for sømløse reiser og bedre ressursutnyttelse. Likevel må kollektivtransporten også konkurrere med elbilens miljøargument, som utfordrer tidligere miljøbevisste reisende til å velge kollektivt av andre grunner enn bare bærekraft.

Klimatilpasning må prioriteres for å sikre robuste transportnettverk som tåler fremtidens ekstreme værforhold. I tillegg må transportsystemet være designet for å møte forbrukernes økende forventninger til brukervennlighet, sanntidsinformasjon og skreddersydde løsninger.

For Trøndelag betyr dette at mobilitetstilbudet må være proaktivt, og må utvikle et mobilitetssystem som ikke bare møter dagens behov, men som også legger grunnlaget for en bærekraftig og fremtidsrettet transportløsning.